Stryn - Bygda med det rare i ?

Stedsnavnet Stryn ble i middelalderen skrevet Strion, og betyr trolig "den strømmende", om Strynselva. Stryn kommune omfatter tettstedene Stryn, Loen og Olden, som er tradisjonelle utgangspunkter for for breturister og populære reisemål for både norske og utenlandske turister. Stryn ligg inst i Nordfjord der fjella stig mot breen. Her bur ca. 6700 innbyggarar, derav omlag 3000 i Stryn sentrum. Primærnæringane, småindustri og turisme er dei viktigaste levevegane i Stryn kommune. Stryn består av fleire bygdelag. Heilt i fjordenden ligg Loen og Olden med sine dalar som fører inn til Jostedalsbreen, og reiser du vidare utover fjorden på sørsida kjem du til Innvik og Utvik. Rett over fjorden ligg Nordsida og Markane. Aktivitetstilboda er mange og dei mest spennande er knytt til breen, med sommarskisenter og brevandringar. Sidan 1860 talet har det vore turistar i bygdene og ein har lange tradisjonar for å ta vare på gjestene som kjem på besøk. Lindeblada i kommunevåpenet kjem av at den største lindeskogen i Europa som ligg i Flostranda i Stryn.

Strynefjellet
Sommeren 1894 ble veien mellom Grotli og Skåre i Oppstryn tatt ibruk for første gang. Veien over fjellet ble den gangen regnet som et mesterverk innen ingeniørkunst, i likhet med de andre ferdselsårene mellom øst- og vestlandet. Byggearbeidet ble gjort av svenske rallarer på begge sider av fjellet, og var et beinhardt arbeid med med dårlig mat- og husstell. Arbeidsdagene ble lange fordi man måtte få gjort unna mest mulig i den korte sesongen som varte fra snøen forsvant i Juni/Juli, og frem til slutten av September. Hver eneste stabbestein mellom Grotli og Hjelledalen ble hogget til for hånd og båret på ryggen frem til veien. Veien ble måket for hånd helt fram til på 50-tallet, av 200 mann med spader som startet på hver sin side av fjellet. Den første snøfreseren ble tatt i bruk i 1950. Den nye helårsveien mellom Skjåk og Stryn ble åpnet i 1977, men fremdeles velger mange å kjøre den gamle veien over fjellet, for å nyte de naturskjønne omgivelsene. Strynefjellet er fjellområdet i grensetraktene mellom Stryn kommune og Skjåk kommune.Store deler av Jostedalsbreen, som er den største breen i Norge, ligger i Stryn kommune, og Stryn Sommerskisenter har blitt Norges mest populære sommerskisenter.

Stryn sommerskisenter har blitt spesielt populert blant verdenseliten på ski. Alpinistar som f.eks. Alberto Tomba likar seg svert godt på strynefjellet og er blitt ein av dei mange "stamgjestane" på sommerskisenteret. Stryn sommerski har vert mykje omtalt i internasjonalt media for dei glimrande forholda og den flotte vestlandsnaturen rundt senteret.

Briksdalsbreen
Briksdalsbreen som ligg i Oldedalen er ein av dei mange populere brearmane i Jostedalsbreen. Kvar sommar kjem fleire tsen turistar opp til denne brearmen. Turistane som er her kjem hovedsakeleg inn igjennom fjorden med cruiseskip som legg til kai i Olden. Turistane her oppe kjem for det meste frå den fjerne østen. Denne brearmen har dei siste åra vokst kraftig. Det har resultert i at brebassenget som lenge har vore foran breen ikkje lenger syner. I motsetning til dei andre brearmane av Jostedalsbreen blir det her ved Briksdalsbreen tilbydd hesteskyss opp til breen. Interessa etter fjordhesten er stor og turistane setter stor pris på å bli kjørt opp til breen med hest og kjerre.

Lodalen
Her ser du Lodalen, som har vært herjet av ras flere ganger. Det første av to store steinras skjedde i 1905, da et fjellstykke løsnet fra Ramnefjellet og laget en 50 meter høy flodbølge som delte seg i to på et nes, og deretter skyllet over Bødal og Ytre Nesdal. Da folk i indre Nesdal våknet dagen etter raset og så at det strømmet vann inn i husene, trodde de først at det var Innigardselva som hadde flommet over, men de oppdaget etterhvert at hele Indre Nesdal var skylt bort. Til sammen ble 63 mennesker drept av bølgen som dette raset forårsaket.
Den neste rasulykken kom i 1936. Også denne gangen var det et stykke av Ramnefjellet som løsnet. Fjellstykket, som var på omtrent en million kubikkmeter, falt 800 meter før det styrtet i vannet og forårsaket en ny flodbølge. Denne gangen ble ikke bølgen delt i to, og nådde derfor en høyde på 70 meter. Bølgen tok livet av 74 personer, på Nesdal var det ingen som overlevde, og de få fra Bødalen som kom fra det med livet i behold valgte å bosette seg andre steder.